Nå sparer du inn varmepumpen på ett år

Energieffektive og miljøvennlige varmepumper fra Wilfa: Varm opp huset om vinteren, og kjøl det ned om sommeren.

Økte strømpriser har fått flere til å velge varmepumpe til oppvarming. Det er på høy tid. Varmepumper er mer energieffektive enn panelovner, og det betyr at du trenger færre kWh per kvadratmeter du skal varme opp. Å spare strøm er dessuten bra for klimaet, siden det frigjør fornybar kraft og demper behovet for luftforurensende vedfyring.

En varmepumpe gir også store gevinster for inneklima og bo-komfort, og kan brukes som aircondition for å kjøle ned huset ditt på varme sommerdager.

For å få mest mulig glede av den, er det viktig å velge den modellen som best dekker dine behov. Det avhenger både av størrelse og utforming på rommene den skal varme opp og kjøle ned, klimaet der du bor og hvor du ønsker å plassere den.

Velger du en varmepumpe fra Wilfa, vil du alltid finne en som passer deg – med markedets lengste garanti på 7 år.

Varmepumpen består av en utedel som henter varme fra lufta ute, og en innedel som blåser denne varmen inn i huset. Eller motsatt når du vil kjøle ned huset og bruker varmepumpen som aircondition. Flytende gass frakter energien mellom inne- og utedelen.

Varmepumpen utnytter energi som allerede ligger i lufta. Det gir mer varmeeffekt og mindre strømforbruk enn en panelovn – altså trenger du færre kilowattimer per kvadratmeter du skal varme opp.

Tradisjonelt har det derfor vært vanlig å ta utgangspunkt i at en varmepumpe er spart inn på sju år. Slik strømprisen er blitt i Sør-Norge, er det blitt en enda mer lønnsom investering. Der betaler nå varmepumpen seg på ett år – og alle besparelser etter det er en ren nettogevinst.

De ulike modellene opererer gjerne med en COP-verdi som sier noe om akkurat hvor mye varme du får ut av strømmen den bruker.

En varmepumpe fordeler varmen jevnt over store områder, slik at du får en mer behagelig innetemperatur i boligen din sammenlignet med for eksempel panelovner eller vedfyring som i større grad sentrerer varmen.

Det betyr økt komfort for deg, men også for huset ditt. En jevnere temperatur gir mindre press på veggmaterialene som slipper å forholde seg til stadig svingninger med ulik temperaturpåvirkning.

I tillegg sørger varmepumpenes karbon- og ionfilter for å rense luften og fjerne vond lukt og bakterier. Et biologisk antibakteriefilter er effektivt mot pollen – men husk at slike hepa-filter trenger jevnlig rengjøring og vedlikehold for å fungere optimalt.

Når du har bestemt deg for å kjøpe en varmepumpe, gjelder det å finne den modellen som best dekker dine behov:

• Hva slags klima er det der du bor?
• Hvor stort areal skal varmes opp – og eventuelt kjøles ned?
• Hvor kan og vil du plassere varmepumpen?

Videre anbefaler vi at du setter deg inn i støynivå og styringsmuligheter.

En varmepumpe mister effekt jo kaldere det blir ute, siden det blir mindre varme å hente ut av lufta. Ved 15 kuldegrader, går effekten på modellene våre ned med mellom 10 og 15 prosent. Bikker det 25 kuldegrader, er effekten nede i under 50 prosent. Forventer du lange perioder med sprengkulde, bør du derfor se på ekstra kraftige modeller som leverer høy makseffekt.

En grunnregel er at varmepumpen bør dekke varmebehovet ned til rundt 10-15 minusgrader, og at eventuelle kaldere dager (dersom det ikke er så mange av disse) kan suppleres med for eksempel vedfyring. Hvis ikke sitter du fort med en varmepumpe som er unødvendig stor for flertallet av dagene den skal brukes.

Hvor stort areal skal varmepumpen dekke? I en bolig på 80 m2 vil det reelt gjerne være bare 50 m2 den varmer direkte, og soverom på 20 m2 (hvis dører står åpne) som varmes indirekte. Bad, toaletter og boder tas normalt ikke med i beregningen.

Videre må du se på hvor stort varmebehovet er per kvadratmeter. Mens en nyere bolig fra 2000-tallet og fremover normalt ikke har behov for mer enn 25–30 Watt varme per m2, selv på de kaldeste dagene, krever eldre hus fort mer enn det dobbelte.

Effektbehovet for varmepumpen finner du dermed ved å gange antatt varmebehov per kvadratmeter med samlet areal du skal varme opp.

Om du for eksempel bor i et eldre og ikke særlig god isolert hus, kan du legge til grunn at varmebehovet er 60 Watt per m2. Hvis arealet som skal varmes opp direkte og indirekte er 80 m2, må du velge en modell som kan levere en effekt på 60 x 80 = 4800 Watt – eller 4,8 kWh.

Selv om det ikke er et poeng å ha en varmepumpe med unødvendig høy effekt, må den i hvert fall ikke være for liten. Da vil den veldig ofte gå for «full maskin» - noe som slitasjemessig kan sammenlignes med en bil som trekker en litt for tung tilhenger. Det påvirker også støynivået – og i verste fall vil den ikke levere nok varme.

For å finne den beste plasseringen av varmepumpen bør du ta hensyn både til funksjonalitet og estetikk. Vi har både vegg- og gulvmodeller der valget kommer an på hvor du kan og vil ha den.

Veggmodellene henges gjerne høyt på veggen slik at de kan blåse den varme eller kalde lufta ut i rommet der den fordeler seg jevnt uten store hindringer. Luftstrømmen kan også stilles nedover slik at den går ned og bortover gulvet.

Dersom du har vinduer som trekker, kan den også plasseres under vinduet for å bryte kuldebroer.

Siden varmepumpene består av en inne- og en utedel, er det viktig å ta hensyn til begge deler når du bestemmer plasseringen. For innedelen handler det altså om at luftstrømmen får går mest mulig uhindret. Varmepumpen varmer hovedsakelig opp de arealene som er åpne fra der hvor innedelen står, mens sekundærvarme siver inn i andre rom via åpne dører.

Varmepumpen bør heller ikke stå slik at den blåser rett på der hvor du oftest sitter – eller der du er mest avhengig av at det skal være helt stille.

Utedelen bør ikke stå alt for langt fra innedelen, for å minske varmetapet mellom dem. Ta hensyn både til dere selv og eventuelle naboer. Det er gjerne støy fra utedelen som er mest sjenerende, slik at det kan være lurt å unngå plassering ved de uteområdene du bruker mest og i nærheten av soveromsvinduet.

Mange er opptatt av støynivået når de velger varmepumpe. Det er viktig, men her gjelder det ikke å se seg blind på det oppgitte minimumsnivået. Det vil gjerne være gjeldende når viften går på sitt laveste og varmepumpen dermed yter veldig lav effekt. Se heller på støynivået for den effekten du trenger for å varme oppe eller kjøle ned huset, så får du et mer realistisk inntrykk av lydnivået i hverdagen.

Her spiller også plasseringen en rolle. Veggen bak spisebordet der det ofte er samtaler, kan være bedre enn ved godstolen der du leser avisa.

Merk også at det ofte er utedelen av varmepumpen folk flest reagerer på støynivået ved.

Lydnivå måles i dBa som er lydtrykk målt én meter fra lydkilden.